Om kunstnerisk ytringsfrihet, og noen enkeltkunstneres kamp for å kunne arbeide som kunstnere.

Retten til ytringsfrihet er slått fast i FNs Menneskerettighetserklæring fra 1948, og også i den norske grunnloven – siden opprettelsen i 1814. For oss er dette en selvfølge. For svært mange er det ikke det.

Kunstneriske uttrykk når ut over språk og geografi; bygger bro og mellommenneskelig forståelse; bekrefter tilhørighet og kultur; sprer glede – og forargelse. For kunst skal også provosere og opprøre.

Over hele verden blir kunstnere forfulgt, sensurert, fengslet og til og med drept på grunn av sin kunst og kunstneriske praksis. Musikere og andre kunstnere er utsatt, da de ofte står i fremste rekke i sosiale og politiske endringsprosesser. Når demokratiene er på vikende front, og også europeiske makthavere vil styre kunstinstitusjoner og enkeltkunstnere, er det fare på ferde – også for oss.

Det finnes imidlertid organisasjoner, nettverk og enkeltmennesker som prøver å bistå forfulgte kunstnere og kunstnere i fare. Ved hjelp av disse får kunstnerne komme i sikkerhet, får møte kolleger og utvikle sin kunst, og den sensurerte kunsten får nytt publikum. Kunstnerne som får slike trygge opphold har også mulighet til å nå frem til sitt hjemmepublikum – uten å være truet i like stor grad. I tillegg bidrar disse kunstnerne til å bygge bro på sine nye arbeidssteder, for integrering og for mellommenneskelig forståelse.

Nesoddingen Jan Lothe Eriksen har bygget opp organisasjonen Safemuse – Safe Havens for Artists, som tilbyr residensopphold for forfulgte og truede kunstnere. Foreningen har til formål å fremme ytringsfrihet, forsvare demokratiske verdier og fremme internasjonal solidaritet i kunstlivet.

Jan Lothe Eriksen (1954) er initiativtaker til etablering av organisasjonen Safemuse – Safe Havens for Artists, som etter en forprosjektperiode i Creo (tidligere MFO) fra 2011 ble stiftet som frittstående organisasjon i 2013 med Jan som daglig leder til november 2022. Da gikk han over i rollen som seniorrådgiver i ett år, før avgang som pensjonist. 

Han er utdannet ved Rogaland Musikkonservatorium, er tidligere musiker og cellist i Stavanger Symfoniorkester (1977–1987), nestleder i Norsk Musikerforbund (nå Creo 1987–1997), daglig leder for Norsk Folkemusikk- og Danselag (nå FolkOrg) og Norsk Folkemusikkformidling (1997–2007); samt initiativtaker og første daglige leder for Riksscenen (2007– 2010). 

Som pensjonist arbeider han bl.a. videre i samme sektor med styreverv i den internasjonale nettverksorganisasjonen SH|FT – Safe Havens Freedom Talks (sh-ft.org) og de to norskbaserte organisasjonene Samspill International Music Network (samspillmusicnetwork.no) og Masahat – arabisk kultur i eksil (masahat.no).